Verden har aldri hengt i en så tynn tråd som under Cubakrisen i 1962. Sovjetiske skip var på vei mot Cuba med atombomber. Resten av verden satt som fjetret og ventet på utfallet. Ville de sovjetiske skipene snu før den amerikanske blokaden rundt Cuba eller ville de fortsett og dermed kanskje starte en atomkrig? Heldigvis snudde skipene i siste liten. En atomkrig var unngått. Cubakrisen var viktig. Sovjetunionen og USA fikk forhandlet frem en avrustningsavtale mens krisen stod på som verts. Det kunne kanskje virke som om Sovjetunionen tapte når de snudde skipene og vendte hjem, men i hemmelighet hadde det forgått flere forhandlinger mellom de to supermaktene. Sovjetunionen gav seg ikke uten kamp. USA ble nødt til å fjerne mellomdistanserakettene de hadde i Tyrkia og Hellas. De vart og enige om at det skulle være forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Rundt om i hele verden ble det holdt fredskampanjer for å forby atomopprustning. Likevel ble forsvarsbudsjettet til både Sovjetunionen og USA femdoblet mellom 1960 og 1980. En annen viktig virkning av Cubakrisen var ”The Hot Line”. En direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva. Under og etter Cubakrisen ble de nemlig klar over hvor lite som skulle til for å kunne starte en krig. Bare en liten misforståelse kunne ha satt i gang verdens første atomkrig. For å unngå slike misforståelser opprette de den dirkete telefonlinjen.
Castro fikk et stort hat for USA etter CIA flere ganger hadde prøvd å drept han. Han gjorde alt han kunne for å få dette ut i kubanske massemedier. Når USA fikk nyss om at Sovjetunionen hadde plassert atomraketter på Cuba, ble de redde for at de skulle utføre et raskt atomangrep på de også. Og Cuba trodde at USA kom til å komme med et nytt og lengre angrep mot de, og ble dermed knyttet nærmere Sovjetunionen. Castros regime har bekjempet analfabetisme og etablert en gratis helsetjeneste og utdanningssystem. Det ble en radikal jordreform og kollektivisering av jordbruket og nasjonale bedrifter. Han måtte også begynne å slippe inn turister og investorer, så landet fikk bedret økonomien.
Verden har aldri hengt i en så tynn tråd som under Cubakrisen i 1962. Sovjetiske skip var på vei mot Cuba med atombomber. Resten av verden satt som fjetret og ventet på utfallet. Ville de sovjetiske skipene snu før den amerikanske blokaden rundt Cuba eller ville de fortsett og dermed kanskje starte en atomkrig? Heldigvis snudde skipene i siste liten. En atomkrig var unngått.
SvarSlettCubakrisen var viktig. Sovjetunionen og USA fikk forhandlet frem en avrustningsavtale mens krisen stod på som verts. Det kunne kanskje virke som om Sovjetunionen tapte når de snudde skipene og vendte hjem, men i hemmelighet hadde det forgått flere forhandlinger mellom de to supermaktene. Sovjetunionen gav seg ikke uten kamp. USA ble nødt til å fjerne mellomdistanserakettene de hadde i Tyrkia og Hellas. De vart og enige om at det skulle være forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren og i havet. Rundt om i hele verden ble det holdt fredskampanjer for å forby atomopprustning. Likevel ble forsvarsbudsjettet til både Sovjetunionen og USA femdoblet mellom 1960 og 1980.
En annen viktig virkning av Cubakrisen var ”The Hot Line”. En direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva. Under og etter Cubakrisen ble de nemlig klar over hvor lite som skulle til for å kunne starte en krig. Bare en liten misforståelse kunne ha satt i gang verdens første atomkrig. For å unngå slike misforståelser opprette de den dirkete telefonlinjen.
Ingeborg
Castro fikk et stort hat for USA etter CIA flere ganger hadde prøvd å drept han. Han gjorde alt han kunne for å få dette ut i kubanske massemedier. Når USA fikk nyss om at Sovjetunionen hadde plassert atomraketter på Cuba, ble de redde for at de skulle utføre et raskt atomangrep på de også. Og Cuba trodde at USA kom til å komme med et nytt og lengre angrep mot de, og ble dermed knyttet nærmere Sovjetunionen.
SvarSlettCastros regime har bekjempet analfabetisme og etablert en gratis helsetjeneste og utdanningssystem. Det ble en radikal jordreform og kollektivisering av jordbruket og nasjonale bedrifter. Han måtte også begynne å slippe inn turister og investorer, så landet fikk bedret økonomien.