En av de sterkeste personlighetene, historisk sett, i det forrige århundre, må etter min menig være Fidel A. Castro. Han må ha hatt et pågangsmot og en klippefast tro på sine egne politiske meninger som nesten er uten sidestykke. Jeg valgte denne personen fordi han gjennom hele siste halvdel av forrige århundre viste at han, som øverste leder for en liten nasjon, med en beliggenhet farlig nær supermakten, USA ikke lot seg pille på nesen av overmakten. Samtidig gjorde han revolusjon på sitt eget Cuba.Fidel Castro ble født i 1926 og hadde i alt 6 søsken, alle født utenfor ekteskap. Faren var en fattig innvandrer fra Spania, som etter hvert ble en meget velstående godseier. Han var gift med en annen kvinne, men fikk syv barn med sin husholderske, og Fidel var en av disse. Fidel hadde en vond oppvekst og ble tidlig sendt på flere forskjellige kostskoler hvor han ikke fant seg særlig godt til rette, selv om han var en meget dyktig elev. Castro utdannet seg som jurist ved Universitetet i Havanna. Det var her han først ble kjent som en radikal studentaktivist. Han gikk til harde angrep på president og diktator Fulgenico Batista, nordamerikanske storkonsern og USAs innflytelse på Cuba.
Fidel og broren ble tatt til fange etter en feilslått angrep på en militærforlegning i 1953. De unngikk dødsstraff, men ble dømt til 13 års fengsel. Likevel ble de løslatt allerede i 1955, og Fidel gikk da i exil i Mexico. Allerede i desember 1956 var han tilbake på Cuba. Sammen med 81 andre revolusjonære gikk Castro i land på Cuba. I fjellene Sierra Maestra startet Castro en geriljakrig. Etter en krig som varte i over to år mot en tallmessig langt sterkere kubansk hær, kom gjennombruddet: Diktatoren Batista flyktet den 1. januar 1959 fra Cuba. Det skjedde etter at fagforeningene og den borgerlige opposisjon gjorde felles sak mot ham, og etter at USA innførte en våpenembargo mot landet og nektet militær bistand etter en massakre som Batistas styrker hadde utført mot opposisjonelle.
Etter seieren ble Castro landets nye statssjef, selv om han tidligere hadde sagt at han aktet å trekke seg tilbake til privatlivet så snart seieren var i havn.
Castro og det nye Cuba:
Castro beundret til å begynne med USA, og fikk amerikansk støtte. Hans første utenlandsreise gikk i 1959 til USA. Han hadde ønsket å møte president Eisenhower, men presidenten lot ham nøye seg med et møte med visepresident Richard Nixon. Etter en rekke fiendtlige verbale utfall som de to landene etter hvert gjorde mot hverandre, og etter at CIA flere ganger hadde forsøkt å få Castro drept, snudde Castro radikalt om. USA ble hans fremste hatobjekt og hovedfiende, og dette sørget han også for å gjøre kjent i kubanske massemedier.
På grunn av sin sosiale bakgrunn og politiske utvikling ble Castro i en periode ansett for å være et bindeledd mellom revolusjonen og de borgerlig-liberale bevegelser, mens hans bror Raúl sammen med Che Guevara jobbet for en tettere tilknytning til de kommunistiske stater. Det var først etter å ha truffet Nikita Khrusjtsjov i forbindelse med FNs generalforsamling i 1960 at Castro forlot sine motforestillinger mot Sovjetunionen og det tradisjonelle sosialistiske parti.
Cuba-krisen:
I 1961 fikk Cuba og Castro verdens øyne rettet mot seg etter CIA's mislykkede invasjon i Grisebukta, etter at USA fikk nyss om at Sovjetunionen hadde plassert atomraketter på Cuba.
Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy erklærte at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba. En slik utplassering ville forrykke terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig angrep på USA med atomvåpen. Invasjonen ble slått tilbake, men Fidel Castro og Che Guevara var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Cuba ble dermed nærmere knyttet til Sovjetunionen, til dens oppløsning i 1991.
På Cuba har Castros regime gjennomført en radikal jordreform og kollektivisering av jordbruket og nasjonale bedrifter, men de har også bekjempet analfabetisme og etablert en gratis helsetjeneste og utdanningssystem. Fidel Castro reddet cubanerne fra Batistas undertrykkelse og korrupsjon. Han gjennomførte radikale jordreformer og kollektivisering av jordbruket. Han bekjempet også analfabetisme og etablerte gratis helsetjeneste og utdanningssystem. Da samhandelen med de gamle kommunist landene opphørte rundt 1990, ble Castro tvunget til å gjennomføre økonomiske reformer. Landet ble åpnet for utenlandske turister og investorer. Dette var nødvendige tiltak for å bedre økonomien.
Cuba er i dag et land som bærer preg av å ha vært lukket i årtier. Landet måtte greie seg selv, og reiser man til Cuba i dag, ser man tydelig at utviklingen i landet ikke har fulgt med de vestlige land. Cuba har en bilpark stort sett fra 1950-60-tallet, store bygningsmasser i byene er fra kolonitiden, levestandarden er lav og arbeidsløsheten høy. I dag har Fidel Castros bror, Raul, overtatt styringen. En stor statsmann har på sine gamle dager gitt fra seg makten.
Kilder:
Vg-nett (19.02.2008) - http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=504055, 24.02.2010
Wikipedia (10.02.2010) - http://no.wikipedia.org/wiki/Fidel_Castro, 20.02.2010
SNL (Dato ikke oppgitt) - http://www.snl.no/Fidel_Castro_Ruz, 24.02.2010
Tidslinjer 2 - Aschehoug
Har sjekket kildene jeg har brukt opp mot andre kilder, slik at det ikke skal ha kommet med noe feilaktiv informasjon. Kildene mine er hentet fra seriøse aktører som kontrollerer stoffet grundig før det blir publisert. Kildene har også en nøytral utforming og tar ikke noen part i emnet men legger frem stoffet på en objektiv måte.
